Teknologien forandrer måten elever og lærere arbeider på.
Her er fem datakunnskaper alle lærere
bør ha for å kunne forberede elevene på morgendagen.
"Utfordringen for utdanningssystemet er å komme på et nivå
der læring og teknologi gir elevene engasjert, relevant og personalisert
læringserfaring. I motsetning til tradisjonell klasseromsundervisning krever
dette at eleven blir satt i sentrum og at de får mulighet til å påvirke og ta
ansvar for egen læring gjennom mer fleksible løsninger. Alle elever bør ha
standardisert basiskunnskap, men man bør gi mulighet for videre læring gjennom
både store og små grupper og man må gi tilpasset undervisningsstoff basert på
behov, mål, interesser og tidligere erfaring. Gjennom å støtte læring på
områder som eleven har interesse for kan personalisert læring øke relevanse og
gi høyere motivasjon og ytelse. I tillegg kan teknologi gi tilgang til flere
ressurser enn det som er tilgjengelig i klasserommet og man kan trekke inn
andre ressurser som flere lærere, foreldre, eksperter og andre typer mentorer
utenfor klasserommet."
Tjuetre av dere har nå blogg (som jeg vet om), og atten har oppgitt adressen på Fronter. Syttito har levert presentasjon. Det er spennende
å lese det du forteller, og bildene gjør meg mer kjent med deg
og din verden. I presentasjonen må du bruke et bilde av deg selv som gjør at jeg kan kjenne deg
igjen (når vi kanskje møtes på PPU2-samling om et år?).
De som blogger utvikler seg som bloggere, skribenter og faglig
reflekterende. Det siste kan noen av dere allerede dokumentere. Og mye mer og
bedre skal det bli. De som ikke blogger vil ha igjen for å følge med på
bloggene. Det du skal lære i PPU-studiet, er
ikke bare det læreren gjennomgår på tavla (legger på Fronter), men også alt det
andre interessante og relevante du kommer over, spilt inn av medlærende. Den
tradisjonelle skolen var (og er i for stor grad fortsatt) preget av knappe og
lukkede læringsressurser. Bruk av IKT og nettverk på nettet gir oss en overflod
av åpne og tilgjengelige ressurser. Det er også ei utvikling fra lærerledet til
nettverksledet læring.
Fra boka ”Smart læring” (Arne Krokan) som jeg har lest i
helga:
”eLæring 1.0 sprang ut av den tradisjonelt organiserte læremodellen, med
pensum, standardiserte læringsøkter, samtidige innleveringer, sentralt planlagt
innhold, og leveranser gjennom en form for virtuelle klasser."
"eLæring 2.0 bygger på et konsept der LMS-ene i stor grad enten blir
sett på som overflødige eller supplert av åpne sosiale nettverkstjenester der
drivkraften i læreprosessen i større grad kommer fra dem som skal lære.
Læringsressursene blir mye mindre i omfang, og ressursene som blir knyttet til
læreprosessene, mye mer varierte.” (Omskrevet av meg fra preteritum til presens.)
Fronter er et LMS (learning
management system), et system for administrasjon av læring.
"En rekke norske skoler har stengt tilgangen til sosiale medier. Samtidig etterspør flere organisasjoner bedre kompetanse i samarbeid og samhandling og en bedre utviklet evne til å skape ny kunnskap sammen.
Sosiale medier er teknologier for kommunikasjon og samhandling, for å dele ideer og skape kunnskap, og for å lære sammen. Hvorfor tas ikke disse mulighetene i bruk i skolen? Og hvorfor opplever lærere dem som forstyrrende for undervisningen?"
Det over er fra forordet til boka "Smart læring" av Arne Krokan (Fagbokforlaget 2012). Vi trenger input og erfaring. Les boka og blogg.
Tror du at du lærer best og mest, blir kompetent i det digitale kunnskapssamfunnet, ved å sitte alene og lese pensum? I beste fall får pensum deg til å jakte på annet interessant stoff og nye sammenhenger. La oss si at du oppdager noe spennende, "ser" "ting" på nye måter, får ideer til opplegg og anvendelser i skolen. Da hadde jeg, de andre PPU-studentene, PPU-lærerne og alle andre kunnet lære av deg. Hvis du hadde presentert dine nyvinninger i bloggen.
En lærer setter seg som mål at elevene skal ut på den digitale arenaen, ikke bare som konsumenter, men også i en aktiv rolle der de selv er med på å skape og utvikle. Med utgangspunkt i programfaget Trykk og foto fikk elevene i oppgave å dokumentere sine egne aktiviteter gjennom bruk av blogg. Dette arbeidet medførte læring på mange arenaer – både for elevene og for læreren.
Det over er underoverskrift og ingress i en artikkel av Brit Iren Hetland Haavik (Bedre Skole nr. 1 2012). Jeg leste artikkelen på papir i vinter. En av norsk-studentene, Merete, fant den i digitalt pdf-format.
Haavik har erfart at elevene lærer å presentere, reflektere, dokumentere, kommunisere, de lærer netikette og utvikler digital og teknisk kompetanse. Blogging åpner for tverrfaglighet og elevene får ta i bruk flere intelligenser, flere sider av seg selv.
Når barn vokser opp, begynner vi å utdanne dem ”oppover” til vi bare fokuserer på hodet. Og mest på venstre side. Hvis noen kom til jorda fra en annen verden og lurte på hva offentlig skole var, og hvis de så på resultatet, på hvem som virkelig lykkes, som gjør alt som de burde, som får alle gullstjernene, som er vinnerne, ville de måtte konkludere med at hele vitsen med offentlig utdanning, over hele verden, er å produsere universitetsprofessorer. Det er de som alltid kommer ut øverst.
Vi bør ikke holde professorene opp som målestokk, de er bare en form for liv blant mange livsformer. Professorer bor i sine hoder. De bor der oppe og litt til siden. De er uten kropp på en bokstavelig måte. De ser på kroppen sin som en slags hodetransportør. Det er en måte å få hodene sine til møter. Hvis dere vil ha et ekte bevis på ut-av-kroppen-opplevelser, dra på en fleredagers konferanse med senior akademikere, og stikk innom diskoteket den siste kvelden. Og der vil du se dem, voksne menn og kvinner, vrikkende ukontrollert, i utakt, mens de venter på at det slutter, slik at de kan gå hjem og skrive en artikkel.
Utdanningssystemet er tuftet på idéen om akademisk evne. Og det er en grunn til det. Rundt om i verden var det ingen offentlige systemer for utdanning før det 19. århundre. De ble laget for å møte behovene til industrialismen. Så hierarkiet i skolen er forankret på to idéer. Nummer én: de nyttigste fagene for arbeidslivet er på toppen. Den andre er akademisk evne, som virkelig har fått dominere vår oppfatning av intelligens, fordi universitetene utviklet systemet i sitt bilde. Hele det offentlige utdanningssystemet rundt om i verden er en langdryg affære av universitetsopptak. Og konsekvensen er at mange talentfulle, geniale, kreative mennesker tror at det er nettopp det de ikke er, fordi ting de var gode på i skolen, ikke ble verdsatt, eller faktisk stigmatisert.
Jeg tror ikke vi har råd til å fortsette på den måten. I de neste tretti årene vil flere mennesker få sin utdannelse enn siden begynnelsen av historien (i følge UNESCO). En kombinasjon av at teknologi endrer jobber, demografi og befolkningseksplosjon vil føre til at eksamener ikke lenger er verdt noe. Ungdommer med gode eksamener fortsetter å bo hjemme og fortsetter å spille dataspill fordi de nå trenger en mastergrad der den forrige jobben krevde en bachelor, og nå må de ha en doktorgrad for å få andre jobber. Det er en prosess med akademisk inflasjon. Det viser at hele utdanningsstrukturen endrer seg under våre føtter.
Vi må revurdere vår oppfatning av intelligens radikalt. Vi vet tre ting om intelligens. En, den er mangfoldig. Vi tenker om verden på alle måter vi opplever den. Vi tenker visuelt, vi tenker i lyd, vi tenker med kroppen. Vi tenker i abstrakte begreper, vi tenker i bevegelse. Dernest, intelligens er dynamisk. Hvis dere ser på det som skjer i en menneskelig hjerne, er intelligens fantastisk interaktiv. Hjernen er ikke inndelt i avdelinger. Faktisk er kreativitet, som jeg definerer som den prosessen å ha originale idéer som har verdi, slik at den oftest viser seg i samhandling med ulike fagdisiplinære måter å se ting på. Det tredje jeg vil si om intelligens er at den er tydelig.
Vårt eneste håp for fremtiden er å vedta en ny oppfatning av menneskets økologi, en der vi begynner å endre vår oppfatning av omfanget av menneskelig kapasitet. Utdanningssystemet har utnyttet våre sinn på samme måte som vi støvsuger jorden: på jakt etter en bestemt råvare. I fremtiden vil vi ikke være tjent med det. Vi må revurdere de grunnleggende prinsippene for hvordan vi utdanner våre barn. Et sitat av Jonas Salk: ”Hvis alle insekter skulle forsvinne fra jorden, ville alt liv på jorden ta slutt innen 50 år. Hvis alle mennesker forsvant fra jorden, ville alle former for liv blomstre etter 50 år."
Sier professoren. I used to be one. Listen, laugh and create.
(Teksten over er fra foredraget, fritt gjengitt av meg.)
For de av dere som måtte lure på om det er noe å lære av å blogge, sjekk norskbloggen min. Der kan dere nok finne noe vettugt, men de beste eksempler på reflektert læring finner dere i blogglista med linker til studentene. Se for eksempel Beape, Ina eller Silje. (Bildet til høyre tok jeg i ettermiddag i et busskur i Skavdalslia.)
I oktober i fjor var det 181 millioner blogger i verden. Antallet øker med ca. 80.000 i døgnet. Det publiseres mer enn 10 innlegg per sekund. Noen følger med på dette, eksempelvis nielsenwire, worldometers og pingdom.
Å
opprette en blogg er enkelt og gjort på 5 minutter. Det koster
ingenting. "Lærere reflekterer kanskje over ting de har prøvd i egen
undervisning, eller aktører som følger godt med i e-læringsverdenen
deler de viktigste nyhetene de kommer over. Blogg er et medium som
stadig flere oppdager som en verdifull kilde til informasjon og
idémyldring."
"Det som gjør at blogger er mer
interessante i form enn bare vanlige hjemmesider, er at andre kan
kommentere på innleggene. Dersom du leser et innlegg om for eksempel
"undervisningsmetoder" og du ønsker å bidra med utfyllende informasjon
eller egne erfaringer, så kan du skrive en kommentar som alle andre
besøkende vil kunne se. Bloggens verdi ligger altså i innleggene som
forfatteren skriver sammen med bidragene til de besøkende som har lagt igjen kommentarer. Mange har erfart at kommentarene er vel så viktige som selve blogginnlegget.
Bloggen
kan også inneholde videobasert innhold, lyd, bilder og ikke minst
lenker til andre blogger eller andre blogginnlegg. Det at en blogger
velger å kryssreferanse til andre blogginnlegg (som andre har skrevet),
anses å være positivt. Dette er i praksis en viktig faktor for å
utvide nettverket av blogger, eller kanskje heller nettverket av
kunnskapen som er inneholdt i selve "bloggosfæren". Lenker gjør det
lettere å finne utdypende informasjon om det aktuelle tema som tas opp i
innlegget. I tillegg vitner slike lenker om at bloggeren ikke bare er
oppdatert og følger med på det andre har gjort, men også reflektert.
Det å ta stilling til det andre har skrevet og bygge videre på dette er
viktig for kvaliteten og relevansen av innhold. Det å "blogge" er for
mange blitt en læringsprosess. En kan skrive om sine interesser, og det
å møte andre medbloggere gjennom kommentarer og lesing av deres
blogger, gjør at refleksjon, informasjonsinnsamling og idémyldring blir
sentrale prosesser for bloggeren. Det er liten tvil om at denne
kreative skriveprosessen blir synonym med læring. Potensialet for bruk av blogg i undervisning er meget stort!"
Hva gjør omgivelsene med oss? Hva gjør vi med
omgivelsene? Hvilke praktstykker får vi øye på? Hvilke muligheter
benyttes? Hva lykkes vi med? Hva blir vi fascinert av? Hvordan blir det
vi kommer med tatt imot?
Redskapene
vi bruker fungerer som medierende artefakter. Slikt predikerer jeg i
lærerutdanninga som sosio-kulturell læringsteori. Det viktigste
redskapet er språket. I bloggen formidles en multimodal tekst med
digital teknologi.
Muntlig
språk i noen titusen år, kileskrift i fem tusen år, det latinske
alfabet i to tusen fem hundre år, tekst på papir allment tilgjengelig i
fem hundre år. For noen tiår siden var det likevel bare et fåtall som
var fortrolige med skriveredskaper. Mine besteforeldre var kloke og kunne skrive, men skrev lite. Hvor mange skriver seg klokere i dag?
Som
mange ikke fikk og fortsatt ikke får tatt i bruk sitt skriftlige
uttrykk, sliter de fleste (?) med å utvikle og utvide sitt uttrykks-,
lærings- og handlingsrom med digitale verktøy. Mellom trivielle
tjenester som nettbank og billettbestilling, og til å fremstille seg og
noe av sitt multimedialt, er det mange dimensjoner, mye kompetanse og
forhåpentligvis forstand. Som lærer har jeg erfart at elever og
studenter med skrivevegring lager de fineste kreasjoner i video- eller
html-format. Noe blir forløst når større deler av hjernen, estetikk og
følelser blir involvert. Så er det kanskje enklere for mange å få ”sagt”
sitt med bilder og design?
Det
er bare vel femten år siden Internett ble praktisk funksjonelt. Med Web 2.0
ble tjenestene sosiale. Nå kan vi alle publisere det meste og møte de
fleste. Jeg bruker fotografiapparatet til å mediere utsnitt fra mine
landskaper. Noen er flinke til med ord å beskrive sine. Med bilder eller
ordbilder får jeg gjennom blogging tilgang til andres verden og
omgivelser. Jeg får oppleve natur og kultur og møter mennesker.
Creative Commons (CC) er en ideell organisasjon, etablert i 2001,
som jobber for å øke antallet åndsverk som alle lovlig kan dele med
andre og bygge videre på. Organisasjonens hovedvirke har vært
utarbeidelsen av en rekke lisenser
som opphavsmenn kan bruke fritt på sine verk, hvor rettighetshaveren
har muligheten for å si fra seg enkelte av de beskyttelsene
åndsverksloven gir under bestemte vilkår.
Åndsverkshavere kan velge mellom fire kriterier når de setter sammen
en CC-lisens: om en skal krediteres, om verket kan brukes i kommersielle
sammenhenger, om verket kan forandres og bygges videre på, og om man i
såfall må gi det ut det nye verket under samme lisens.
Flere nettsteder, inklusive Wikipedia, benytter seg av
CC-lisensiering som en måte å tilgjengeliggjøre innhold på.
Fotonettstedet Flickr er et eksempel som lar en merke bildene en legger ut med CC-lisens. Musikknettsteder som Jamendo, Magnatune og ccMixter er tuftet på denne måten å lisensiere innhold på.
En blogg er et publiseringsmedium med svært lav teknisk terskel.
Elevene skriver ikke bare for læreren.
Å publisere førsteutkast og skisser i bloggen kan forenkle formativ vurdering i form av innspill fra lærer og medelever.
Elevene vil produsere mer (og bedre?) faglig "tekst" - sammensatte tekster.
Bloggen kan personliggjøres med farger, layout, bilder, illustrasjoner osv.
Bloggene er dialogiske, og brukerne vil skifte på å være avsender og mottaker. Man kan for eksempel lage grupper der elevene har ansvar for å gi tilbakemeldinger til hverandre.
Man kan bruke bloggen i forbindelse med prosjekter mellom elever på ulike skoler (eventuelt i ulike land).
Bloggen er et digitalt medium der man kan inkorporere skrift, bilder, lydkommentarer, video og hyperlenker.
Bloggskriving bidrar til digital kompetanse.
Bloggen kan fungere som logg, oppsummerings- eller refleksjonsrom.
Bloggen kan gi et bredere vurderingsgrunnlag og supplere mer tradisjonelle oppgaver.
I yrkesfag kan elevene fotografere og kommentere det praktiske arbeidet de holder på med.
Lista over er fra norskboka.no (s. 100-101) av Leif Harboe. Tre av punktene er omskrevet. Jeg håper opphavsmannen ser i nåde på min bruk og vandalisme.
Jeg publiserer sjelden et innlegg uten bilde(r). Denne gangen passet det med et bilde som avslører hvorfor jeg har valgt en marin layout. Et eksempel på personliggjøring (det femte punktet over)?
