"Eksempler på digitale kompetansemål som kan innfris gjennom ulike typer bloggearbeid:
bruke datateknologien til å arkivere og systematisere
tekster
bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av
egne tekster
hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i
muntlig og skriftlig arbeid
vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige
presentasjoner (VG2)
gi konkret, nyansert og relevant tilbakemelding på andres
muntlige presentasjoner (yrkesfag: etter påbygging)
Blogging vil også muliggjøre dekning av diverse andre
norskfaglige kompetansemål. I tillegg vil elevene opparbeide seg kompetanse i
den grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy."
Det
over er skrevet av en lærer som ville finne ut om blogging i
norsktimene kunne være nyttig og motiverende eller bortkastet tull.
Teksten er oversiktlig, instruktiv, klargjørende og nyttig med
eksempelvis vurderingskriterier for blogger og linker til klasseblogger.
"To blog or not to blog" er tittelen på en video elevene har redigert
basert på en annen video fra YouTube.
"Så vidt jeg kan bedømme, har de alle fleste elevene hatt et meget bra
utbytte av bloggeprosjektet. Så godt som alle, også elever som ellers
ikke hadde skrevet stort, har laget fine blogger med relevant innhold.
Det har selvsagt også her vært nødvendig å sende tilbakemeldinger med
alt fra språklige rettinger til forslag til større eller mindre
innholdsendringer. Den merkbare forskjellen har vært elevenes vilje til å
følge opp rettingene. De har stort sett kommet kjapt og uten behov for
ytterligere mas."
Så innbydende kan det være i nord i landet, på Kjerringøy, midt i oktober. Det var bare å komme seg ut på tur, rundt Sørvatnet i kajakk, på Kvarven med fjellsko, langs strendene og rundt husan på handelsstedet. Bildene er tatt den 7., 13., 16. og 17. oktober.
Se gjerne videoen i HD-format (1080p) - hvis du har god nok Internett-forbindelse. Klikk på "tannhjulet" for å "Endre kvalitet".
Teknologien forandrer måten elever og lærere arbeider på.
Her er fem datakunnskaper alle lærere
bør ha for å kunne forberede elevene på morgendagen.
"Utfordringen for utdanningssystemet er å komme på et nivå
der læring og teknologi gir elevene engasjert, relevant og personalisert
læringserfaring. I motsetning til tradisjonell klasseromsundervisning krever
dette at eleven blir satt i sentrum og at de får mulighet til å påvirke og ta
ansvar for egen læring gjennom mer fleksible løsninger. Alle elever bør ha
standardisert basiskunnskap, men man bør gi mulighet for videre læring gjennom
både store og små grupper og man må gi tilpasset undervisningsstoff basert på
behov, mål, interesser og tidligere erfaring. Gjennom å støtte læring på
områder som eleven har interesse for kan personalisert læring øke relevanse og
gi høyere motivasjon og ytelse. I tillegg kan teknologi gi tilgang til flere
ressurser enn det som er tilgjengelig i klasserommet og man kan trekke inn
andre ressurser som flere lærere, foreldre, eksperter og andre typer mentorer
utenfor klasserommet."
Tjuetre av dere har nå blogg (som jeg vet om), og atten har oppgitt adressen på Fronter. Syttito har levert presentasjon. Det er spennende
å lese det du forteller, og bildene gjør meg mer kjent med deg
og din verden. I presentasjonen må du bruke et bilde av deg selv som gjør at jeg kan kjenne deg
igjen (når vi kanskje møtes på PPU2-samling om et år?).
De som blogger utvikler seg som bloggere, skribenter og faglig
reflekterende. Det siste kan noen av dere allerede dokumentere. Og mye mer og
bedre skal det bli. De som ikke blogger vil ha igjen for å følge med på
bloggene. Det du skal lære i PPU-studiet, er
ikke bare det læreren gjennomgår på tavla (legger på Fronter), men også alt det
andre interessante og relevante du kommer over, spilt inn av medlærende. Den
tradisjonelle skolen var (og er i for stor grad fortsatt) preget av knappe og
lukkede læringsressurser. Bruk av IKT og nettverk på nettet gir oss en overflod
av åpne og tilgjengelige ressurser. Det er også ei utvikling fra lærerledet til
nettverksledet læring.
Fra boka ”Smart læring” (Arne Krokan) som jeg har lest i
helga:
”eLæring 1.0 sprang ut av den tradisjonelt organiserte læremodellen, med
pensum, standardiserte læringsøkter, samtidige innleveringer, sentralt planlagt
innhold, og leveranser gjennom en form for virtuelle klasser."
"eLæring 2.0 bygger på et konsept der LMS-ene i stor grad enten blir
sett på som overflødige eller supplert av åpne sosiale nettverkstjenester der
drivkraften i læreprosessen i større grad kommer fra dem som skal lære.
Læringsressursene blir mye mindre i omfang, og ressursene som blir knyttet til
læreprosessene, mye mer varierte.” (Omskrevet av meg fra preteritum til presens.)
Fronter er et LMS (learning
management system), et system for administrasjon av læring.
"En rekke norske skoler har stengt tilgangen til sosiale medier. Samtidig etterspør flere organisasjoner bedre kompetanse i samarbeid og samhandling og en bedre utviklet evne til å skape ny kunnskap sammen.
Sosiale medier er teknologier for kommunikasjon og samhandling, for å dele ideer og skape kunnskap, og for å lære sammen. Hvorfor tas ikke disse mulighetene i bruk i skolen? Og hvorfor opplever lærere dem som forstyrrende for undervisningen?"
Det over er fra forordet til boka "Smart læring" av Arne Krokan (Fagbokforlaget 2012). Vi trenger input og erfaring. Les boka og blogg.
Tror du at du lærer best og mest, blir kompetent i det digitale kunnskapssamfunnet, ved å sitte alene og lese pensum? I beste fall får pensum deg til å jakte på annet interessant stoff og nye sammenhenger. La oss si at du oppdager noe spennende, "ser" "ting" på nye måter, får ideer til opplegg og anvendelser i skolen. Da hadde jeg, de andre PPU-studentene, PPU-lærerne og alle andre kunnet lære av deg. Hvis du hadde presentert dine nyvinninger i bloggen.
En lærer setter seg som mål at elevene skal ut på den digitale arenaen, ikke bare som konsumenter, men også i en aktiv rolle der de selv er med på å skape og utvikle. Med utgangspunkt i programfaget Trykk og foto fikk elevene i oppgave å dokumentere sine egne aktiviteter gjennom bruk av blogg. Dette arbeidet medførte læring på mange arenaer – både for elevene og for læreren.
Det over er underoverskrift og ingress i en artikkel av Brit Iren Hetland Haavik (Bedre Skole nr. 1 2012). Jeg leste artikkelen på papir i vinter. En av norsk-studentene, Merete, fant den i digitalt pdf-format.
Haavik har erfart at elevene lærer å presentere, reflektere, dokumentere, kommunisere, de lærer netikette og utvikler digital og teknisk kompetanse. Blogging åpner for tverrfaglighet og elevene får ta i bruk flere intelligenser, flere sider av seg selv.
Når barn vokser opp, begynner vi å utdanne dem ”oppover” til vi bare fokuserer på hodet. Og mest på venstre side. Hvis noen kom til jorda fra en annen verden og lurte på hva offentlig skole var, og hvis de så på resultatet, på hvem som virkelig lykkes, som gjør alt som de burde, som får alle gullstjernene, som er vinnerne, ville de måtte konkludere med at hele vitsen med offentlig utdanning, over hele verden, er å produsere universitetsprofessorer. Det er de som alltid kommer ut øverst.
Vi bør ikke holde professorene opp som målestokk, de er bare en form for liv blant mange livsformer. Professorer bor i sine hoder. De bor der oppe og litt til siden. De er uten kropp på en bokstavelig måte. De ser på kroppen sin som en slags hodetransportør. Det er en måte å få hodene sine til møter. Hvis dere vil ha et ekte bevis på ut-av-kroppen-opplevelser, dra på en fleredagers konferanse med senior akademikere, og stikk innom diskoteket den siste kvelden. Og der vil du se dem, voksne menn og kvinner, vrikkende ukontrollert, i utakt, mens de venter på at det slutter, slik at de kan gå hjem og skrive en artikkel.
Utdanningssystemet er tuftet på idéen om akademisk evne. Og det er en grunn til det. Rundt om i verden var det ingen offentlige systemer for utdanning før det 19. århundre. De ble laget for å møte behovene til industrialismen. Så hierarkiet i skolen er forankret på to idéer. Nummer én: de nyttigste fagene for arbeidslivet er på toppen. Den andre er akademisk evne, som virkelig har fått dominere vår oppfatning av intelligens, fordi universitetene utviklet systemet i sitt bilde. Hele det offentlige utdanningssystemet rundt om i verden er en langdryg affære av universitetsopptak. Og konsekvensen er at mange talentfulle, geniale, kreative mennesker tror at det er nettopp det de ikke er, fordi ting de var gode på i skolen, ikke ble verdsatt, eller faktisk stigmatisert.
Jeg tror ikke vi har råd til å fortsette på den måten. I de neste tretti årene vil flere mennesker få sin utdannelse enn siden begynnelsen av historien (i følge UNESCO). En kombinasjon av at teknologi endrer jobber, demografi og befolkningseksplosjon vil føre til at eksamener ikke lenger er verdt noe. Ungdommer med gode eksamener fortsetter å bo hjemme og fortsetter å spille dataspill fordi de nå trenger en mastergrad der den forrige jobben krevde en bachelor, og nå må de ha en doktorgrad for å få andre jobber. Det er en prosess med akademisk inflasjon. Det viser at hele utdanningsstrukturen endrer seg under våre føtter.
Vi må revurdere vår oppfatning av intelligens radikalt. Vi vet tre ting om intelligens. En, den er mangfoldig. Vi tenker om verden på alle måter vi opplever den. Vi tenker visuelt, vi tenker i lyd, vi tenker med kroppen. Vi tenker i abstrakte begreper, vi tenker i bevegelse. Dernest, intelligens er dynamisk. Hvis dere ser på det som skjer i en menneskelig hjerne, er intelligens fantastisk interaktiv. Hjernen er ikke inndelt i avdelinger. Faktisk er kreativitet, som jeg definerer som den prosessen å ha originale idéer som har verdi, slik at den oftest viser seg i samhandling med ulike fagdisiplinære måter å se ting på. Det tredje jeg vil si om intelligens er at den er tydelig.
Vårt eneste håp for fremtiden er å vedta en ny oppfatning av menneskets økologi, en der vi begynner å endre vår oppfatning av omfanget av menneskelig kapasitet. Utdanningssystemet har utnyttet våre sinn på samme måte som vi støvsuger jorden: på jakt etter en bestemt råvare. I fremtiden vil vi ikke være tjent med det. Vi må revurdere de grunnleggende prinsippene for hvordan vi utdanner våre barn. Et sitat av Jonas Salk: ”Hvis alle insekter skulle forsvinne fra jorden, ville alt liv på jorden ta slutt innen 50 år. Hvis alle mennesker forsvant fra jorden, ville alle former for liv blomstre etter 50 år."
Sier professoren. I used to be one. Listen, laugh and create.
(Teksten over er fra foredraget, fritt gjengitt av meg.)
